Løperkne

Løperkne

Hva er Løperkne?

Løperkne er også kjent som «runners knee» og som navnet forklarer, er dette en vanlig diagnose blant løpere. Man kan også se løperkne hos sykelister og andre idretter der kneet ofte blir bøyd og strekt ut gjentatte ganger. Både eliteløpere og mosjonister kan oppleve smerter fra et løperkne. Løperkne er den vanligste smerten på utsiden av kneet og kan skyldes en overbelastning av strukturer på utsiden av kneet.

Hva er årsaken til Løperkne?

Tractus iliotibialis eller iliotibialisbåndet er en sterk bindevevshinne som strekker seg fra hoftekammen og ned til utsiden av leggen. Denne bindevevshinnen skaper trolig en friksjon når den repetitivt gir over det som kalles femurkondylen. Friksjon vil si at den gnisser over lårbenet lengst ned på yttersiden, og ofte skjer det ved gjentatt strekning og bøying av kneet. Tidligere forskning har beskrevet at denne friksjonen kan påvirke en slimpose som befinner seg under iliotibialisbåndet lengst ned på yttersiden av lårbenet, og at en betennelse kan oppstå. I nyere forskning beskriver de at det mer trolig er en irritasjon i underliggende fett- og bindevev som skaper smertene ved løperkne.

Bildet illustrerer hvor iliotibialisbåndet befinner seg og hvor smerten ofte oppstår ved et Løperkne/runners knee.

Symptom ved Løperkne

Det mest typiske for løperkne er smerter på utsiden av kneet. I starten kan smertene oppleves litt diffuse rundt kneet, ned mot leggen eller oppover låret og det kan være vanskelig å lokalisere hvor det gjør vondt. Etter hvert kan smerten bli mer skarp og tydelig på utsiden av kneet. Noen kjenner mer smerte på morgenen og/eller mer smerte etter trening. Løperkne er i starten kanskje litt plagsom og vondt under trening, men deretter blir smerten gradvis verre og går over til en mer konstant smerte. Smertene ved løperkne oppstår ofte etter en spesifikk løpedistanse, men noen kan også oppleve smerte med en gang aktiviteten starter. Dette er ofte avhengig av hvor langt man har kommet i smerteforløpet og hvor lenge smertene har vært tilstede. Det er vanlig at smertene kan minskes og/eller forsvinne når aktiviteten stoppes, men oppstår igjen når aktiviteten fortsetter. Ofte oppstår smertene som nevnt tidligere i teksten, ved gjentatt bøyning og strekning av kneet. Smertene kan øke med aktivitet, løping i nedoverbakke eller på flat mark og ved øket hastighet, da dette setter et større krav av strukturene på utsiden av kneet. Ved visse tilfeller kan løping i oppoverbakke oppleves som noe mindre vondt i motsetning til oppoverbakke og flatmark. Noen kan også oppleve stivhet på utsiden av låret.

Vi kan blant annet hjelpe deg med:

  • Kroniske ryggsmerter, nedsatt bevegelighet.
  • Tennis- /golfalbue, musearm
  • Kneskader og muskelstrekk
  • Idrettsskader
  • Akillesproblemer og leddbåndskader
  • Muskelspenninger
  • Nakke- og skuldersmerte
  • Hodepine og svimmelhet

    Runner knee

    Hvordan stilles diagnosen, Løperkne?

    Våre naprapater og osteopat ved Lillestrøm muskel- og leddklinikk kan stille diagnosen Løperkne basert på en sykehistorie og etter en grundig klinisk undersøkelse. Vi hører på hvordan du opplever din smerte og gjør en undersøkning ut ifra hva du forteller oss, slik at vi kan hjelpe deg med smertelindring og forebyggende trening etter dine behov. Det er sjeldent nødvendig med bildeundersøkelse, men et bilde kan vise en betennelsesreaksjon ved festet av iliotibialisbåndet om man velger å gjøre det.

    Hvordan stilles diagnosen, Løperkne?

    Ved akutte smerter kan is og smertestillende lindre smertene som en midlertidig løsning. I starten er det viktig med avlastning og hvile. I en periode kan det være bra å unngå aktiviteter og trening som gjør smertene verre slik at kroppen har tid til å restituere seg/bli utvilt. Du kan fortsette å trene med da er det viktig med alternativ trening som ikke provoserer smertene. Et eksempel på dette kan være svømming der kroppen ikke blir utsatt for samme belastning som ved løping. Deretter er det viktig å begynne med skadeforebyggende trening som styrketrening av hele kroppen, med fokus på områder som er relevante for dine plager og mål. Dette skal bygges opp gradvis og man må ofte smøre seg med tålmodighet, noe som er veldig viktig for å forhindre tilbakefall.
    Fokus ved behandling av løperkne inkluderer å lindre smertene, dempe irritasjonen i de påvirkede strukturene, gjenskape og optimalisere funksjon samt hindre fremtidige plager. Det kan være flere strukturer og områder som kan påvirke smerten selv om smerten kan oppleves på en spesifikk plass. Derfor er det viktig å behandle det personen med smertene har behov for. Det betyr at behandlingen kan innebære lokal og/eller global behandling, som vil si behandling av selve smerteområdet og andre områder lengre fra smerteområdet som kan påvirke smerten. Behandling av områder som rygg, hofte, kne og ankel er typiske områder som ofte blir undersøkt og behandlet. Det blir ofte brukt ledd behandling så som manipulasjon og mobilisering, med formål om å skape best mulig forutsetning for bevegelse i disse områdene. Massasje og triggerpunktsbehandling brukes for å redusere muskelspenninger og hjelper kroppen til å slappe av.

    Eksempler på opptrening av Løperkne

    Kamskjell: styrketrening sete

    Ligg på siden med armen under hodet. Bøy begge knærne og legg anklene oppå hverandre. Plasser strikk av valgfri elastisitet på oversiden av knærne. Deretter løfter du det øverste kneet opp mot taket, pass på at nederste bein ligger i ro og at anklene har kontakt med hverandre gjennom hele øvelsen.
    Denne øvelsen styrker opp setemuskulaturen, som har en viktig stabiliserende funksjon rundt bekkenet når du løper, går og generelt er i aktivitet.

    Sittende knestrekk m/strikk: stryketrening framside lår

    Sitt på en stol, benk eller annet og fest strikken på det bakre stolbeinet. Plasser strikken rundt ankelen og strekk ut kneet. Gå langsomt tilbake til utgangsposisjon og gjenta bevegelsen.
    Denne øvelsen styrker opp muskulaturen i låret. Flere av disse musklene fungerer som stabilisatorer både fra innsiden, utsiden og framsiden av kneet. Opptrening av disse er viktig som skadeforebyggende trening ved løperkne.

    Tåhev: styrketrening legger

    Taahev

    Øvelsen kan gjøres stående på gulvet eller i et trappetrinn (med hælene utenfor trappetrinnet), med eller uten støtte under øvelsen. Stå med ca. hoftebreddes avstand, løft hælene og press tærne ned i gulvet. Gå langsomt ned igjen til utgangsposisjon og gjenta bevegelsen.
    Denne øvelsen styrker opp leggmuskulaturen.

    Foamrulle utside lår

    Foamrulle

    Ligg på siden og plasser foam rulleren på utsiden av hoften. Sett det øverste benet foran det nederste benet som støtte og len deg på enten strak arm eller på albuen. Rull deretter opp og ned langs utsiden av låret.
    Foam rullen er et verktøy som kan brukes for å massere spente og ømme muskler. Dette er bra for å øke sirkulasjonen i området, minske muskelspenninger og hjelpe musklene til å slappe av i de typiske smerteområdene ved løperkne. Foam rullen kan brukes på flere områder, som for eksempel leggene.

    Tøyning av bakside legg

    Toying bakside legg

    Stå med ett lett bøyd ben foran det andre benet. Det bakre benet plasseres bak og er strakt. Len deg mot veggen mens du presser hoften lett framover og holder hælen så nære gulvet du kan.  
    Stramme leggmuskler kan hindre både bevegelse av foten og kraftutviklingen i løpesteget, som kan påvirke smertene ved et løperkne. Denne øvelsen tøyer muskelen og hjelper å minske spenninger i leggene.