Mandag-fredag 08.00-19.00

Ryggsmerter

ryggsmerter

Ryggsmerter er veldig vanlig, både hos idrettsutøvere og i befolkningen. De fleste av oss vil oppleve flere episoder med ryggsmerter gjennom livet. Rundt 85% av befolkningen vil på ett eller annet tidspunkt oppleve dette. Mange blir bra i løpet av 3 måneder. Ca. halvparten vil få tilbakefall mens noen få ender opp med langvarige smerter. Den beste behandlingen er å prøve å være i mest mulig normal aktivitet.

Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefibrene i ryggmargen.

Mellom virvlene er det bruskskiver med et mykt materiale i midten som fungerer som en “støtpute”. Mellom hver virvel finnes sideledd, også kalt “styringsledd”, som tillater bevegelser og sørger for stabilitet. Flere lag muskler er viktig for stabilitet og bevegelighet.

Med årene skjer det normale aldersforandringer, særlig i bruskskivene. De blir lavere og kan få sprekker. Iblant kan “væsken” i midten av bruskskivene presses ut gjennom slike sprekker og trykke på en eller flere nerverøtter i rygg- eller nervekanalen. Utpresset skiveinnhold kalles prolaps. Opptil 35 prosent av oss har imidlertid prolaps uten symptomer eller at det gjør vondt.

I en for trang nerverotkanal kan nerveroten komme i klem på grunn av slitasje og aldersforandringer, spesielt rundt sideleddene. Ofte vil musklene bli spente og vonde.

Nakke

Hvorfor får man ryggsmerter?

Ofte så mangler man en klar årsak til hva som skaper en vond rygg. Noen ganger kan de oppstå grunnet en bestemt hendelse. Som oftest dreier det seg om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Det kan imidlertid gjøre svært vondt.

I de fleste tilfeller kommer smerte og stivhet akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Det kan være muskelslitasje på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerte.

I sjeldne tilfeller kan det være annen (og mulig alvorlig) sykdom som ligger bak, for eksempel brudd i ryggen, svulster eller infeksjoner/revmatisk betennelse. Dette omfatter bare noen få prosent.

Mye ryggsmerter betyr ikke nødvendig stor skade, og to personer kan ha den samme smerten og oppleve den forskjellig. En av grunnene til dette er at det er mange faktorer som påvirker ryggen, blant annet aktivitetsnivå, søvn, humør, bekymringer, stressnivå, tidligere erfaringer med skader, samt hvordan man håndterer smertene. Til sammen gir disse faktorene ulike forutsetninger for hvordan smerten oppleves.

hvordan behandler vi ryggsmerter på klinikken?

I klinikken gjør vi en grundig samtale samt utfører ortopedisk- og nevrologisk undersøkelse av ryggen din. Dette for å kartlegge hva som kan skape smerter og vondt i ryggen din. Nærliggende struktur som hofte, bekken, kne, fot/ankel undersøkes også, grunnet deres relasjon og påvirkning til ryggraden. Vi benytter oss av passive behandlingsteknikker som leddmobilisering, muskeltøyninger og leddteknikker i form av manipulasjon. Vi gir også tips og råd til trening og øvelser, samt hjelpe deg med å øke forståelsen for den vonde ryggen du kommer med.

Hvis det skulle vise seg at det kan være annen sykdom som ligger bak dine ryggsmerter, så henviser vi videre til riktig helse instans.

Hva sier forskning?

Forskningen viser ingen enkelte øvelser eller treningsformer som er det beste for behandlingen av ryggsmerter. Det viser at trening i seg selv kan være smertelindrende grunnet utskillelse av hormoner som virker smertedempende. Foreta en aktivitet som du liker og som ikke trigger smerten noe vesentlig. Begynn sakte, men sikkert og sørg for å begynne gradvis.  

 

Kilder:

ryggsmerter (skadefri.no)

Korsryggsmerte, vedvarende (nhi.no)

Korsryggsmerte, akutt (nhi.no)